Skip to main content
Til toppen

Redningsplan ved arbeid i høyden

Redningsplan ved arbeid i høyden

De fleste som arbeider i høyden vet at det skal finnes en redningsplan. Langt færre har en plan som faktisk ville fungert dersom en kollega ble hengende i selen i dag. Og enda færre har faktisk testet om planen fungerer.

I denne artikkelen går vi gjennom hva en redningsplan for arbeid i høyden bør inneholde, hvordan den tilpasses ulike arbeidssteder, hvilket utstyr som trengs, og hvordan dere sikrer at planen fungerer i praksis.

 

Hvorfor «vi ringer 113» ikke er en plan

En person som blir hengende stille i en fallsikringssele etter et fall, kan få hengetraume i løpet av få minutter. Blodet samler seg i beina, og kroppen får for lite blod til hjerte og hjerne. Redning må derfor planlegges slik at den kan skje så raskt og sikkert som mulig.

Varsle 113 ved akutt medisinsk fare eller personskade, og 110 ved behov for brann- og
redningsinnsats, men det er mye å forvente at de skal kunne rekke frem, rigge seg til og hente ned en person før den potensielle skaden er oppstått. På en byggeplass utenfor tettbebygd strøk, på et høyt tak eller inne i en industrihall kan det ta betydelig lenger tid.

En redningsplan må derfor bygge på at det er de som allerede er på stedet, som gjennomfører redningen, med utstyr som allerede er der. Nødetatene er en del av planen, men de kan ikke være hele planen.

 

Hva regelverket krever

Forskrift om utførelse av arbeid § 17-1 krever risikovurdering av arbeid i høyden, inkludert
atkomst og muligheter for evakuering. § 17-6 regulerer sikker gjennomføring og prioritering av kollektiv fallsikring. Regelverket stiller ikke ett universelt krav om et dokument med tittelen
«redningsplan» for alt arbeid i høyden, men nødvendig redningsberedskap må vurderes og
planlegges ut fra risikoen.

En risikovurdering som ikke tar stilling til hvordan en person skal hentes ned etter et fall, er ikke fullstendig.

Når tau brukes til atkomst og arbeid, krever § 17-24 at arbeidet planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon, og at de har fått opplæring og øvelse, særlig i framgangsmåter for redningsarbeid.

Arbeidstilsynet anbefaler at de som bruker falloppfangende utstyr øver på redning, og at man jobber i lag på to til tre personer. Grove Knutsen (og resten av bransjen) er klare på at det alltid skal være minst to personer til stede, og at det skal finnes en plan for redning når personlig fallsikring brukes. Mange produsenter av fallsikringsutstyr skriver det samme i bruksanvisningen, og bruksanvisningen er en del av grunnlaget for forsvarlig bruk av utstyret.

 

Redning i 3 nivåer

En god redningsplan beskriver hvordan redningen skal skje, og hva som er reserveløsningen hvis første metode ikke fungerer. Det er nyttig å tenke i tre nivåer:

Nivå 1: Selvredning

I noen situasjoner kan personen som har falt, komme seg tilbake til en sikker plass selv, for eksempel opp på en plattform, inn på et stillasgulv eller ned med eget nedfiringsutstyr. Selvredning forutsetter at personen er ved bevissthet, ikke er skadet og har utstyr og opplæring til å gjøre det.

Planen kan ikke bygge på selvredning alene, fordi den som har falt kan ha slått seg eller besvime.

Nivå 2: Kameratredning

Kameratredning betyr at kolleger på stedet henter ned eller opp personen som henger. Dette er den viktigste delen av de fleste redningsplaner, fordi det er den raskeste.

Kameratredning krever at kollegene har riktig utstyr innen rekkevidde, at de har øvd på å bruke det, og at de kan gjennomføre redningen uten selv å havne i fare. Typiske metoder er å senke personen ned til bakken med nedfiringsutstyr, heise personen opp med en redningsvinsj, eller nå personen med en lift eller stige.

Nivå 3: Organisert redning

Organisert redning er nødetatene eller et eget redningsmannskap. Planen bør beskrive hvem som varsler, hvilken adresse og atkomst som skal oppgis, og hvem som møter redningsmannskapet og viser vei.

Ved større prosjekter kan det være nyttig å invitere det lokale brannvesenet på befaring før arbeidet starter, slik at de kjenner adkomsten og forholdene.


Fire ting planen må avklare

En redningsplan trenger ikke være lang, men den må være konkret. Den bør gi klare svar på disse fire punktene:

  1. Hvem gjør hva: hvem som starter redningen, hvem som varsler nødetatene, og hvem som tar seg av den skadde etterpå. Personene som har en rolle, må være til stede mens arbeidet pågår.
  2. Hvilket utstyr: hvilket redningsutstyr som skal brukes, hvor det står, og at det er kontrollert. Utstyret må være på arbeidsstedet, ikke på et lager et annet sted.
  3. Hvor raskt: hvor lang tid det realistisk tar fra fallet skjer til personen er nede og under kontroll. Tidsestimatet bør være testet, ikke antatt.
  4. Reserveløsning: hva skjer hvis utstyret svikter, adkomsten er blokkert eller personen henger et annet sted enn ventet, for eksempel etter et pendelfall.

I tillegg må planen beskrive hvordan man kommuniserer. På støyende byggeplasser eller når folk jobber på hver sin side av et tak, kan det være nødvendig med radio eller faste avtaler om å holde øye med hverandre.

 

Tilpass redningsplanen til arbeidsstedet

En generell "skrivebordsplan" hjelper lite når situasjonen oppstår. Redningplanen bør lages for det konkrete arbeidsstedet og den konkrete arbeidsoppgaven - med innspill fra folkene som faktisk skal gjøre arbeidet.

På tak er utfordringen ofte at personen henger over takkanten, utenfor rekkevidde for dem som står på taket. Redningen skjer da enten ved å senke personen ned langs fasaden eller ved å heise personen opp igjen. Planen må beskrive hvor nedfiringsutstyret festes, og om det er fri vei ned til bakken.

Ved bruk av lift må den som står på bakken, kunne bruke liftens nødsenking. De fleste lifter har en funksjon for å senke kurven fra bakken dersom operatøren i kurven ikke kan gjøre det selv. Den funksjonen er bare nyttig hvis noen på bakken vet hvordan den virker.

På stillas må redningsmetoden vurderes ut fra konstruksjon, arbeidsposisjon og
tilgjengelig adkomst. Det er ikke gitt at det er forsvarlig å trekke en person inn på et stillasgulv (som ofte er det enkleste).

Ved arbeid i tau, for eksempel på fasader, kreves egen opplæring i redning, og teamet må ha utstyr for å nå og senke en kollega som henger i tauet.

I siloer, tanker, kummer og andre trange rom kan redning kompliseres av oksygenmangel, farlige gasser og vanskelig atkomst. Det kreves særskilt risikovurdering og egnet redningsberedskap. Trefot og redningsvinsj kan være aktuelle, men utstyr alene er ikke tilstrekkelig. Ingen skal gå inn for å redde andre uten forsvarlige rammer, kompetanse og utstyr.

 

Redningsutstyr

Hvilket utstyr som trengs, avhenger av arbeidsstedet, men de vanligste typene er disse:

  • Nedfiringsutstyr etter NS-EN 341, som lar en redder senke en person kontrollert ned til bakken eller et sikkert nivå.
  • Redningsvinsjer og fallblokker med redningsfunksjon, som gjør det mulig å heise en person opp.
  • Trefot eller annen forankringsinnretning over åpninger i kummer, tanker og siloer.
  • Avlastningsstropper på selen, som gir den som henger noe å stå på mens redningen pågår. Det kan forlenge tiden før hengetraume oppstår.

Det finnes også ferdige fallsikringspakker og redningssett med tau, karabinkroker og nedfiringsenhet, som kan stå klart, samlet i en bag på arbeidsstedet. Ta en prat med oss så er veileder vi dere

Her er hele utvalget vårt av fallsikring og verneutstyr >>

Redningsutstyr skal kontrolleres og vedlikeholdes etter gjeldende krav og produsentens anvisninger, inkludert kontroll før bruk og periodisk kontroll av kompetent person der dette kreves. For mange typer personlig fallsikringsutstyr gjelder intervall på maksimalt 12 måneder. Utstyr som har vært belastet eller skadet, tas ut av bruk og vurderes etter produsentens anvisninger.

 

Etter redningen

Jobben er ikke ferdig når personen er nede på bakken.

Etter redning gjelder vanlige førstehjelpsprinsipper. Kontroller bevissthet og pust, ta hensyn til mulige fallskader og følg råd fra 113.

Tidligere ble det anbefalt å å ikke legge en person helt flatt rett etter en lengre periode med hengetraume, En trodde at det kunne gi reaksjoner at blodet som har samlet seg i beina plutselig strømmer tilbake til hodet. Den påstanden er tilbakevist av norsk forskning.  (Emergency Medicine Journal 2009).

Alle som har hengt i en sele etter et fall, bør undersøkes av lege, selv om de føler seg bra. Fallsikringsutstyret som stoppet fallet, skal tas ut av bruk med en gang. Hendelsen bør også registreres som en ulykke eller nestenulykke, slik at virksomheten kan lære av den og vurdere om planen bør justeres.

 

Øv på planen

Det er naivt å tro at en mestrer noe som helst på første forsøk. Det gjelder dobbelt opp i stressede ulykkessituasjoner.

Det er først når man prøver å senke en kollega med nedfiringsutstyret, med klokken gående, at man oppdager at forankringspunktet sitter på feil sted, at bagen med utstyr lå i bilen, eller at det tar tre ganger så lang tid som planlagt.

Derfor bør en øve på redning.

Øvelsen trenger ikke være omfattende. En gjennomgang på stedet der alle blir kjent med hvor utstyret står og hvem som gjør hva, gir mye. En praktisk øvelse med jevne mellomrom, der man faktisk henter ned en person, gir enda mer.

 

Sjekkliste for redningsplanen

Oppsummert er det disse punktene dere bør være igjennom/ha lagt til rette for:

  • Planen er laget for det konkrete arbeidsstedet og inngår i sikher jobbanalyse (SJA).
  • Det er alltid minst to personer til stede når personlig fallsikring brukes.
  • Det er bestemt hvem som starter redningen, hvem som varsler og hvem som tar imot nødetatene.
  • Redningsutstyret er tilgjengelig på arbeidsstedet, kontrollert og tilpasset høyden og situasjonen.
  • Redningen kan gjennomføres raskt, og tidsbruken er testet.
  • Det finnes en reserveløsning hvis første metode ikke fungerer.
  • Alle med en rolle har fått opplæring og har øvd i praksis.
  • Planen beskriver førstehjelp etter redning og at utstyret som stoppet fallet, tas ut av bruk.

 

Hvordan unngå fall og ulykker ved arbeid i høyden

Det alle som jobber i høyden ønsker er at en aldri trenger å gjennomføre en redning. Det krever tiltak:

Kollektiv og personlig fallsikring

Kollektive tiltak som rekkverk, kantsikring og stillas skal alltid vurderes først, og personlig fallsikring brukes når kollektive tiltak ikke er nok. Når personlig fallsikring brukes, er redningsplanen en like viktig del av sikringen som selen og forankringspunktet.

Kravene til arbeid i høyden står i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 17.

Utstyrskontroll

Gjennom tjenesten Trygg i høyden kan dere bestille en gratis utstyrskontroll. En fagperson fra Grove Knutsen går gjennom arbeidsflyt, fallsikringsutstyr og adkomst sammen med dere på stedet, og dere får en rapport med forslag til tiltak. 

Fallsikringskurs

Grove Knutsen holder dokumenterte kurs i fallsikring over hele landet, både grunnleggende fallsikringskurs og kurs for kontroll av fallsikringsutstyr. Ta kontakt for et tilbud tilpasset deres virksomhet.

Vårt kurstilbud >>


Kilder og regelverk


Les også

sikker jobbanalyse/risikovurdering for å unngå pendelfall

Lenker
Min side