Slik oppstår et pendelfall
Et pendelfall skjer når du faller fra et sted som ikke ligger rett under forankringspunktet ditt. Så lenge du står omtrent rett under festet, vil et fall i hovedsak gå rett ned. Men jobber du noen meter til siden, for eksempel langs en takkant, fasade eller stålkonstruksjon, blir bevegelsen en helt annen. Da oppstår et pendelfall.
Jo lenger til siden for forankringspunktet du befinner deg når fallet starter, desto større kan pendelbevegelsen bli. Samtidig øker risikoen for at du treffer vegger, søyler, rekkverk, maskiner eller andre konstruksjoner.
Hvorfor pendelfall er farligere enn rette fall
Et fallsikringssystem skal stanse et fall og begrense belastningen på kroppen. Ved et pendelfall kommer en ekstra utfordring: Personen beveger seg ikke bare nedover, men også sideveis.
Det skaper problemer:
Du kan treffe noe. Når du svinger inn mot en vegg, et rekkverk, en søyle eller maskindeler, kan du bli alvorlig skadet av selve sammenstøtet, selv om fallsikringssystemet stanser fallet som tiltenkt. Sammenstøtet kan bli kraftig. Personen kan få betydelig fart i pendelbevegelsen før vedkommende treffer en konstruksjon. Derfor må det vurderes hva som befinner seg i hele den mulige svingbanen.
Behovet for klaring endrer seg. Det er ikke nok å vurdere avstanden rett ned. Ved risiko for pendelfall må du også ta hensyn til svingbanen og hva personen kan treffe underveis.
Rdningssituasjonen blir mer komplisert. Personen blir hengende i hva han nå enn traff i fallet – altså et annet sted enn rett under forankringspunktet. Det kan gjøre det vanskeligere å komme raskt til.
Fallfaktor og klaringshøyde, kort forklart
For å forstå hvorfor plasseringen av forankringspunktet betyr så mye, er det nyttig å kjenne til begrepet fallfaktor og klaringshøyde.
Hva er fallfaktor?
Fallfaktoren beskriver forholdet mellom fallengden og lengden på forbindelsesmiddelet (tau, line o.l) som inngår i fallsikringssystemet. Jo kortere det frie fallet er før systemet begynner å stanse personen, desto gunstigere er situasjonen normalt.
Et høyt plassert forankringspunkt gir som regel et kortere fritt fall. Ligger forankringspunktet omtrent i samme høyde som innfestingen på selen, kan fallengden bli større. Et forankringspunkt ved fotnivå kan i enkelte systemer gi fallfaktor 2 og en betydelig større fallbelastning.
Forankringspunktet bør derfor plasseres så høyt som mulig når systemet og arbeidssituasjonen tillater det. Utstyret må samtidig være beregnet og godkjent for den aktuelle bruken.
Hva er klaringshøyde?
Klaringshøyde er avstanden som må være tilgjengelig under brukeren for at fallsikringssystemet skal kunne stanse fallet før personen treffer bakken, et lavere nivå eller andre hindringer.
Hvor stor klaring som kreves, avhenger blant annet av type fallsikringsutstyr, lengden på forbindelsesmiddelet og hvor mye systemet forlenges når fallet stanses. Derfor må nødvendig klaringshøyde alltid vurderes ut fra utstyret som faktisk brukes og produsentens anvisninger.
Ved risiko for pendelfall er det imidlertid ikke nok å vurdere den vertikale klaringshøyden. Du må også ta hensyn til svingbanen og hva personen kan treffe underveis.
Slik unngår du pendelfall i praksis
Den beste løsningen er å plassere forankringspunktet så rett over arbeidsområdet som mulig. Da reduseres sidebevegelsen dersom et fall skulle skje.
Det er ikke alltid mulig i praksis. Arbeid langs en lang fasade, et skrått tak eller en rekke tekniske installasjoner kan kreve at du beveger deg over en større flate enn ett enkelt forankringspunkt kan dekke på en trygg måte.
Da kan aktuelle løsninger være:
- Horisontale sikringslinjer som følger arbeidsområdet, slik at tilkoblingspunktet kan følge personen langs arbeidsområdet.
- Skinnesystemer eller traller som gjør det mulig å bevege seg langs en definert bane samtidig som tilkoblingen holdes nær arbeidsposisjonen.
- Flere faste forankringspunkter fordelt over arbeidsflaten, slik at arbeidstakeren kan benytte et punkt som gir en gunstig plassering i forhold til arbeidsområdet.
Hvis forankring rett over arbeidsområdet ikke er mulig, må den mulige svingbanen vurderes. Finnes det vegger, konstruksjoner, utstyr eller andre hindringer som personen kan treffe ved et fall, må risikoen reduseres. Det kan bety at forankringen må flyttes, arbeidsområdet begrenses eller at et annet sikringssystem må velges.
Fellesnevneren er at løsningen bør velges før arbeidet starter, ikke improviseres underveis med det som måtte finnes av rør, rekkverk eller stålkonstruksjoner i nærheten.
Typiske situasjoner der pendelfall oppstår
Pendelfall oppstår gjerne der arbeidet strekker seg over en større flate enn ett enkelt forankringspunkt kan dekke på en trygg måte.
Fasadearbeid er et godt eksempel. En montør som arbeider seg langs en lang vegg, koblet til ett fast punkt, vil bare befinne seg rett under eller i nærheten av forankringspunktet en del av tiden. Jo lenger personen beveger seg til siden, desto større kan pendelbevegelsen bli ved et fall.
Store tak. Takarbeid på store, sammenhengende flater medfører også økt risiko. Ett forankringspunkt inne på taket er ikke nødvendigvis en god løsning for en person som skal bevege seg langs hele takkanten.
Industribygg. Bygninger med mange tekniske installasjoner skaper andre utfordringer. Rørgater, ventilasjonskanaler og kabelbroer kan gjøre at tilgjengelige forankringspunkter ligger et stykke fra stedet der arbeidet faktisk skal utføres. Da kan montøren ende opp med å velge mellom et dårlig plassert forankringspunkt og ingen egnet sikring. Det er i seg selv et tegn på at adkomst og fallsikring burde vært vurdert tidligere.
