Til toppen

Hengetraume: den skjulte faren mange glemmer ved fallsikring

I denne artikkelen ser vi på hva hengetraume er, hvorfor det oppstår, hvilke tegn du bør følge med på, og hvorfor en fungerende redningsplan er en viktig del av sikkert arbeid i høyden.

Fallsikringsutstyr har ett hovedformål: å stoppe et fall før personen treffer bakken eller et lavere nivå. Men å bli fanget opp av selen er ikke det samme som å være i sikkerhet.

Blir en person hengende i selen etter et fall, kan det oppstå problemer med blodsirkulasjonen. Tilstanden omtales gjerne som hengetraume eller suspensjonstraume, og kan i alvorlige tilfeller føre til bevisstløshet og være livstruende.

Derfor bør fallsikring aldri planlegges uten at dere også har tenkt gjennom hva som skal skje dersom noen faktisk faller og blir hengende.

Hva er hengetraume?

Hengetraume kan oppstå når en person blir hengende mer eller mindre stille i vertikal stilling i en fallsikringssele etter et fall.

Når vi står og beveger oss normalt, bidrar musklene i beina til å pumpe blod tilbake mot hjertet. Henger en person stille, reduseres denne muskelaktiviteten. Samtidig kan selen legge trykk på kroppen.

Resultatet kan være at blod samler seg i beina og at mindre blod returnerer til hjertet. Det kan igjen redusere blodtilførselen til hjernen og føre til symptomer som svimmelhet, kvalme, svetting og etter hvert bevisstløshet.

Det er nettopp dette som gjør hengetraume farlig: Fallsikringssystemet kan ha gjort jobben sin og stoppet fallet, samtidig som en ny risikosituasjon har oppstått.

Hvor fort kan hengetraume oppstå?

Det finnes ikke én bestemt tidsgrense for når hengetraume oppstår. Hvor raskt en person får symptomer, varierer blant annet med personens helsetilstand, hvordan selen sitter, graden av bevegelse og forholdene rundt hendelsen.

Det viktige er derfor ikke å planlegge ut fra et bestemt antall minutter, men å behandle en person som blir hengende etter et fall som en situasjon som krever rask handling. Tilstanden kan utvikle seg i løpet av minutter. En person som ikke klarer å redde seg selv, bør derfor hentes ned så raskt som det kan gjøres på en sikker måte.

Redningsplanen må være laget for arbeidsstedet og arbeidsoppgaven, slik at dere ikke først begynner å finne ut hvordan redningen skal gjennomføres etter at ulykken har skjedd.

Symptomer å følge med på

En person som blir hengende etter et fall, bør følges kontinuerlig mens redningen pågår.

Tegn på at kroppen reagerer på opphenget kan blant annet være:

Svimmelhet eller følelse av å bli «tom i hodet»
Kvalme og uvelhet
Svetting, blekhet eller kald hud
Synsforstyrrelser, forvirring eller redusert oppmerksomhet
Tungpust eller andre endringer i pust
Bevisstløshet

En person som fortsatt er ved bevissthet og fysisk i stand til det, kan forsøke å bevege beina og aktivere leggmusklene. Dersom systemet har avlastningsstropper eller andre løsninger som gjør det mulig å få støtte under føttene, kan disse brukes i henhold til produsentens anvisninger.

Dette kan bidra til å redusere belastningen mens personen venter på redning, men det erstatter ikke behovet for å få vedkommende ned raskt.

Hvem er mest utsatt, og hva øker risikoen?

Alle som blir hengende mer eller mindre ubevegelig i en sele etter et fall, kan være utsatt for hengetraume.

Hvor raskt symptomer oppstår, kan variere betydelig fra person til person. Faktorer som dehydrering, utmattelse, varme, kulde, skader fra selve fallet og personens generelle helsetilstand kan påvirke situasjonen.

En person kan dessuten være skadet eller bevisstløs etter selve fallet og dermed ute av stand til å bevege beina eller bruke utstyr for selvredning. En bevisstløs person som henger i sele, er særlig utsatt og må reddes så raskt som mulig.

Poenget er derfor ikke å forsøke å beregne hvor lenge en bestemt person «tåler» å henge. Redningsplanen bør fungere raskt uavhengig av hvem som utfører arbeidet.

Vanlige misforståelser om hengetraume

Det finnes flere misforståelser om hengetraume som kan føre til at risikoen undervurderes.

At fallsikringsutstyret har løst hele problemet når det har stoppet fallet. Det har det ikke. En person som henger i selen kan fortsatt være i en alvorlig situasjon og ha behov for rask redning.

At hengetraume bare er en risiko dersom personen mister bevisstheten. Symptomer kan oppstå før dette, og bevisstløshet er et alvorlig tegn på at situasjonen allerede har utviklet seg.

At erfaring beskytter mot hengetraume. Det gjør den ikke. En erfaren montør kan få de samme fysiologiske reaksjonene som en nyansatt dersom vedkommende blir hengende ubevegelig etter et fall.

Kunnskap og erfaring kan derimot gjøre det lettere å forebygge situasjonen, oppdage symptomer og gjennomføre en rask og sikker redning.

Derfor må redning være en del av planleggingen

Når personlig fallsikringsutstyr brukes, må virksomheten også vurdere hva som skal skje dersom utstyret faktisk stanser et fall.

Det holder ikke at alle vet hvordan de skal ta på en sele og koble seg til et forankringspunkt. Dere må også vite hvordan en person som blir hengende skal reddes. Redningen må vurderes ut fra den konkrete arbeidsplassen.

Hvor kan et fall skje?
Hvor vil personen bli hengende?
Hvordan kommer vi til vedkommende?
Hvilket utstyr trenger vi?
Har de som skal gjennomføre redningen nødvendig kompetanse?

Det bør heller ikke tas for gitt at eksterne nødetater kan gjennomføre redningen raskt nok eller har utstyr og kompetanse tilpasset akkurat situasjonen på arbeidsstedet. Der det brukes falloppfangende systemer, bør bemanning og arbeidsform derfor planlegges slik at en forsvarlig redning kan gjennomføres dersom noe skjer.

Utstyr og tiltak som reduserer risikoen

Det viktigste tiltaket mot hengetraume er å få personen ned så raskt og sikkert som mulig.

Noe utstyr kan samtidig bidra til å redusere belastningen mens redningen pågår. Avlastningsstropper kan for eksempel gjøre det mulig for en person som er ved bevissthet, å få støtte under føttene og bruke beinmusklene mer aktivt.

Redningsutstyr, som heise- eller nedfiringssystemer, bør være tilgjengelig der arbeidet foregår og være tilpasset den planlagte redningsmetoden. Utstyr hjelper imidlertid lite dersom ingen vet hvordan det skal brukes.

Du kan se vårt utvalg av fallsikringsutstyr her >>

Redning bør øves på i praksis. Det er stor forskjell på å ha lest en prosedyre og å gjennomføre en redning når en kollega faktisk henger utenfor en takkant eller fra en konstruksjon.

Valg og tilpasning av sele er også viktig. Selen må være egnet for arbeidsoppgaven, ha riktig størrelse og være korrekt tilpasset brukeren. Feil tilpasset utstyr kan både påvirke hvordan systemet fungerer under et fall og gjøre opphenget etterpå mer belastende.

En redningsplan bør svare på konkrete spørsmål

Det er lett å skrive «redningsplan finnes» i et HMS-dokument. Det viktigste er om planen faktisk kan gjennomføres dersom noen faller.

En god redningsplan bør blant annet gi tydelige svar på:

Hvordan varsles og igangsettes redningen?
Hvem skal gjennomføre redningen, og har de nødvendig opplæring?
Hvilket utstyr skal brukes?
Er redningsutstyret tilgjengelig der arbeidet utføres?
Hvor kan en person bli hengende etter et fall?
Hvordan kommer redningspersonellet sikkert frem til personen?
Hva gjør dere dersom den planlagte redningsmetoden ikke kan gjennomføres?
Hvordan ivaretas personen etter at vedkommende er hentet ned?

Klarer ikke virksomheten å svare på disse spørsmålene, kan det være et tegn på at redningsplanen fungerer bedre på papiret enn i praksis.

Hva gjør du hvis noen blir bevisstløse i en sele?

En bevisstløs person som henger i fallsikringsutstyr, skal behandles som en medisinsk nødsituasjon.

Redning må gjennomføres så raskt og sikkert som mulig. Sørg for frie luftveier og følg vanlige førstehjelpsprinsipper. Tilkall medisinsk hjelp og følg instruksjonene fra medisinsk personell.

Eldre råd om at personer som har vært utsatt for hengetraume alltid skal holdes sittende eller oppreist etter redning, har vært omdiskutert. Etter redning bør derfor vanlige førstehjelpsprinsipper følges fremfor å bruke en spesiell kroppsstilling som generell regel.

Personer som har vært bevisstløse, har symptomer eller er skadet etter et fall, bør vurderes av helsepersonell. Husk også at selve fallet kan ha gitt skader som ikke er åpenbare umiddelbart.

Hvordan unngå fall og ulykker ved arbeid i høyden

Et fallsikringssystem som stopper fallet har ikke nødvendigvis løst hele situasjonen. Dersom personen blir hengende etterpå, må dere også kunne gjennomføre en rask og sikker redning.

Planlegg for sikkert arbeid

Den beste løsningen er fortsatt å redusere risikoen for at fallet skjer i utgangspunktet.

Arbeid i høyden skal planlegges og risikovurderes, og kollektive sikringstiltak skal prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr når det er mulig. Dersom personlig fallsikring er nødvendig, må både utstyr, forankring, arbeidsmetode og muligheten for redning vurderes før arbeidet starter.

Krav til arbeid i høyden finner dere blant annet i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 17. God planlegging, riktig fallsikringsutstyr, kompetente medarbeidere og en redningsplan som faktisk kan gjennomføres, gjør at dere er bedre forberedt dersom et fall likevel skulle skje.

Befaring

Vil dere se om redningsplanen og utstyret deres faktisk henger sammen i praksis, og ikke bare på papiret? Ta oss gjerne med på befaring, så går vi gjennom både forankringspunkter og redningsrutiner sammen med dere på stedet.

Fallsikringskurs

Vi i Grove Knutsen holder også fallsikringskurs der redning og håndtering av hengetraume inngår som en del av opplæringen. Ta kontakt med oss for et tilbud tilpasset deres virksomhet.